Kunstig intelligens og utstrakt deling av data kan bli samfunnets viktigste våpen i kampen mot økonomisk kriminalitet. Les mer om ekspertenes klare anbefalinger.
«Mange myndighetsaktører er kjempegode og bruker tildels veldig avanserte verktøy. Vi kan imidlertid sette inn mer ressurser og gjøre det bedre», sier hun og peker også på mer deling av informasjon og data, samt tydelig prioritering av de samme type oppgaver i både Justisdepartementet og Finansdepartementet.
Finansiell kriminalitet er ekstremt komplisert, og de kriminelle skjuler sine spor godt. De opererer på tvers av land og banker, og bruker fiktive selskaper. Utfordringen for bankene er at de bare ser sine egne transaksjoner, og deres rapporting skjer på grunnlag av dette.
«Bankene gjør alt de kan i dag, men kvaliteten på data er altfor lav. For å avdekke de kriminelle er det nødvendig med et bredere datagrunnlag fra mange ulike kilder, på tvers av alle banker, hvor man kan jobbe proaktivt med informasjon i sanntid. Kunstig intelligens er en uvurderlig brikke i dette arbeidet fordi det kan hjelpe oss med å avdekke skjulte mønstre samtidig som prosesseringskapasiteten øker», sier Carl Olsson, leder av seksjonen i TietoEVRY som bistår finansnæringen med å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering.
«Bankene trenger teknologiske løsninger men vi trenger også mulighet for å bruke transaksjonsdata og det må tilrettelegges lovgivningsmessig slik at dataene kan brukes på en god måte», poengterer Geir Bergskaug.
«Samfunnet har gode muligheter til å lykkes i kampen mot økonomisk kriminalitet. Men, fremgang kommer ikke av seg selv. Økt offentlig-privat samarbeid og digital innovasjon vil derfor være sentralt i arbeidet fremover», sier Carl Olsson i TietoEVRY og peker på at vi kan blant annet lære av UK som har hatt et felles initiativ mot økonomisk kriminalitet (Joint Money Laundering Intelligence Taskforce) siden 2014. Sverige har også lansert et lignende initiativ.
I følge nye tall fra Samfunnsøkonomisk Analyse er den svarte økonomien i Norge på mer enn 100 milliarder kroner. Det er ufattelig store skatteinntekter som den norske velferdsstaten går glipp av hvert eneste år, samtidig som det fører med seg mye kriminalitet.
På verdensbasis utgjør den svarte økonomien omlag 7% av brutto nasjonalprodukt – tilsvarende 5,7 trillioner dollar, i følge Wolfsberg Group, en global organisasjon som bistår banker med å bekjempe hvitvasking.
Den svarte økonomien er tett knyttet til kriminelle handlinger slik som narkotikahandel, menneskehandel, smugling, våpenhandel, tyveri, bare for å nevne noe.
Europol anslår at bare omlag 1,1% av de svarte pengene som er i omløp blir konfiskert.
Den tredje problemstillingen er at banker og finansinstitusjoner bruker enorme beløp på å bekjempe hvitvasking, og varsle om mistenkelige transaksjoner. I følge analyseselskapet LexisNexis bruker bankene mer enn USD 180 mrd globalt hvert år for å avdekke den svarte økonomien.
I forbindelse med Arendalsuka, inviterte TietoEVRY noen av bransjens fremste eksperter for å diskutere dagens situasjon og hva som kan gjøres for å bedre arbeidet mot økonomisk kriminalitet i Norge. Det var bred enighet om at dagens løsninger ikke er i nærheten av gode nok, men at det også finnes konkrete tiltak og løsninger som vil gjøre det vanskelig å drive kriminelle operasjoner i Norge.