Treningsdata som støtter hinderløperens vei til Paris-OL

Topi Raitanens trener Janne Ukonmaanaho er fire ganger finsk mester i 3000 meter hinderløp. Ukonmaanahoss karriere endte med skade i 2016 i det finske friidrettsmesterskapet. Han ble Topis trener samme år. I motsetning til Ukonmaanaho, har Topi klart å styre unna større skader.

- Da jeg begynte å trene Topi, hadde han en stressfraktur i lårbeinet, og det tok vi hensyn til i treningsprogrammet hans. Nå har han hatt fem år uten skader. Resultatene hans har også forbedret seg jevnt og trutt, så vi gjør definitivt noe riktig, sier Ukonmaanaho.

Fra orientering til å slå tiden

Før han satte fokus på brattkjøringen, var Topi også kjent som orienteringsløper. Han har fått brukt mange av egenskapene fra orienteringsløpet i sin nye idrett.

- Høy grad av variert trening i ungdommen i ulike typer terreng har skapt en god aerob basis, muskulær utholdenhet og sterke støttemuskler. Orientering gir også et solid grunnlag for raske rytmeforandringer ved løping. I starten måtte vi fokusere på hinderløpteknikken, bruk av overkroppen og baneløpsteknikk.

Ifølge Ukonmaanaho er det å lage et treningsprogram for eliteidrettsutøvere alltid en balansegang for å unngå å belaste kroppen for mye.

- I begynnelsen av karrieren utvikler idrettsutøvere seg ofte raskt, med resultater som forbedres med flere sekunder i året. Men når du kommer nærmere toppen, er det mye vanskeligere å forbedre resultatene og krever nøye planlegging, implementering og overvåking av treningsprogram. Det som legges inn i treningsprogrammet er på en måte trenerens beste anslag på hvor mye utøveren tåler.

Den enkleste måten å overvåke implementeringen på, er ved hjelp av en treningsdagbok.

- Det er en dagbok over løpte distanser, hastighet, ruter, puls, laktatnivåer i blodet, søvnmengde og så videre. I Topis tilfelle brukes en Oura-ring og FirstBeat-pulsvariabilitetstallene for overvåking. Uten daglige målinger og overvåking er det vanskelig å vite om vi gjør noen fremgang, eller hvordan treningen går og om den fører til ønskede resultater.

Ukonmaanaho anser Topi for å være den ideelle idrettsutøveren å trene.

- Topi følger treningsprogrammet sitt til punkt og prikke. Han kan også takle mye trening og kjenner sine fysiske begrensninger. Topi er gjennomgående begeistret for trening. Han gir også nøyaktige tilbakemeldinger på treningen sin, noe som gjør trenerens jobb enklere.

Fordeler med høydetrening

Topis program inkluderer høydetrening, hvor fordelene er godt dokumenterte. Blant dem som har studert høydetrening er Ari Nummela, direktør for idrettsfysiologisk forskning ved det finske instituttet for høyytelsesidrett, og Juha Peltonen, direktør for Stiftelsen for idretts- og treningsmedisin. Ukonmaanaho understreker viktigheten av forskningsresultater for coaching.

- Langtidsstudier av høydetrening har gitt oss mer forståelse av de optimale høydene og hvor lang tid slik trening bør være. Det er også bevis på at høydetrening ikke gir samme fordeler for alle idrettsutøvere, men vi har sett at denne treningsmetoden helt klart har fungert bra for Topi.

- Hensikten med høydetrening er å øke volumet av røde blodlegemer i blodet, og dermed forbedre oksygentilførselen. Økningen i volumet av røde blodlegemer påvirkes imidlertid av det innledende jernnivået i blodet. Derfor må idrettsutøverens grunnleggende blodtelling, inkludert ferritinnivåene, testes på forhånd. Ved begynnelsen av høydetrening må utøverens vekt og farge på urinen overvåkes for å forhindre vanntap.

Bruker den nyeste informasjonen og teknologien

Den nye teknologien har gjort det lettere for treneren å overvåke både trening og restitusjon.

- I dag driver Topi med høydetrening i utlandet, men ved hjelp av teknologi kan vi overvåke treningen og fremgangen hans eksternt og i sanntid fra Finland.

Ukonmaanaho ønsker å teste 360° Training and Wellbeing-applikasjonen utviklet av Tietoevry. Han håper at applikasjonen vil gi en enda bedre måte å studere data på, som innhentes fra ulike kilder om Topis trening og restitusjon.

Ukonmaanaho anser det som viktig at Topis trening også akkumulerer data som kan hjelpe andre idrettsutøvere i fremtiden.

- Det finske eliteidrettsinformasjonssystemet kan betraktes som en slags generasjonsminne og et kontinuum. Ideelt sett ville det bety at du ikke trenger å lære ting ved å prøve og feile, og at fremtidens trenere og idrettsutøvere kan bruke funnene og gjøre treningen enda bedre.

Vi har ennå ikke sett det beste av Topi, mener Ukonmaanaho.

- Utsettelsen av OL i Tokyo med ett år ga ham ekstra tid til å utvikle seg til OL-nivå. Paris-OL er om litt over to år. Tiden vil vise, men jeg er sikker på at Topi har mye mer å gi som idrettsutøver.